Digitale innfødte og digitale immigranter. Hva vil egentlig det si, hvem er hvem og hva er forskjellen? Hvordan blir samfunnet påvirket av digitaliseringen og hvordan ser fremtiden vår ut?
Vel hvordan fremtiden vår ser ut kan jeg dessverre ikke svare på, men jeg kan gi deg en bedre forståelse av hvordan samfunnet vårt stadig endres og konsekvensene av dette. Både for enkelt individer, bedrifter og samfunnet.
“Personer handler på en helt ny måte sammenliknet med bare noen få år siden, derfor må markeder tilpasse seg eller risikere å dø ut.” – Brian Halligan, CEO i HubSpot
Forskjellene mellom en digital innfødt og en digital immigrant
Vi lever i et nettsamfunn med digitale tjenester over alt. Selv om det er forskjell på digitalt innfødt og digitale immigranter viskes den forskjellen mer og mer ut.
Det hele starter i oppveksten. Barn blir født inn i teknologien. Jeg selv har 2 nevøer og selv om jeg ikke vil se på meg selv som en digital immigrant syns jeg det er svært rart å se hvordan de tilbringer time etter time foran iPaden, iPhonen og TV-en. Det er helt naturlig for dem med digitale verktøy og tjenester. Det som er interessant å se er hvordan de bruker verktøyene De forstår ting utrolig fort og begynner å multitaske mellom de forskjellige enhetene.
Den største forskjellen mellom en digital innfødt og en digital immigrant er nettopp det jeg nevnte, digitale innfødte blir født inn i teknologien. Det er helt naturlig for dem å bruke digitale tjenester fordi de er oppvokst med det. Digitale immigranter møter digitale tjenester med store fordommer og skepsis. Det er helt nytt for dem og det er tydelig. Et godt eksempel på dette er min mor. For 10 år siden var hun svært skeptisk til netthandel. Da var hun redd for at nettsidene lovet gull og grønne skoger men leverte noe helt annet. Hun er oppvokst i industrisamfunnet og var vant til å gå fysisk i butikken, holde og kjenne på produktet før hun kjøpte. Når det for alvor ble en digitalisering av markedet og de digitale tjenestene begynte å ta over tror jeg mange av de digitale immigrantene opplevde det som skremmende. Måtte de legge inn bankkortinformasjon på en nettside valgte de kanskje heller å få en faktura eller betale litt ekstra i en fysisk butikk. For det de har hørt er skrekk historiene hvordan mennesker tidligere har mistet pengene sine på nettet.
Skepsis er sunt, men du kan bli lurt overalt, ikke bare på nettet. Så lenge du tar noen forhåndsregler går det som regel veldig bra. I dag er denne skepsisen hos min mor mindre. Immigrantene kommer etter de digitale innfødte, det tar bare litt tid!
Hva kjennetegner en digital innfødt?
- Med digitalt innfødte regnes alle personer som er født etter 1985. Altså så har de vokst opp med digitale tjenester, mobil, internett osv.
- Er alltid på nett!
- Kommunikasjonen går gjerne over nettet istedenfor å møte andre folk ”face to face”. For eksempel ved bruk av Snapchat eller Facebook.
- Bruker nettsamfunn til å dele personlige meninger eller informasjon. Her kan for eksempel Youtube, Facebook, Twitter, blogger og forum brukes som plattform.
- Multitasking! Det er vel umulig å gjøre noe uten være på mobilen samtidig nå til dags? Dette er svært omdiskutert emne. Om den nye generasjonen klarer å multitaske eller om det går ut over evnen og konsentrasjonen til å gjøre forskjellige oppgaver.
- Kommunikasjonen skal være så effektiv som mulig og med det så kommer det mange forkortelser i skriftspråket og i måte de snakker på.
Det er rett og slett umulig nå til dags å unngå digitale tjenester noe som kan skape problemer for immigrantene. Men..
Hva kjennetegner en digital immigrant?
- Født før 1985
- Regnes ofte som litt reservert på nettet. Nettet kan føles svært utrygt
- Bruker nettet mer som en informasjonskilde enn for å være sosial
- Deler mindre av seg selv på forskjellige nettbaserte kanaler
- Foretrekker ofte å heller ringe/snakke direkte til en person enn å for eksempel snappe
- Liker å fokusere på en ting, ikke multitaske med tre enheter samtidig
La oss ta et senario. En digital innfødt og en digital immigrant skal ta toget til jobben.
Hvem bestiller billetten med vipps via NSB appen? Hvem kjøper billetten på stasjonen før avreise? Hvem hører på musikk samtidig som han/hun er på sosiale medier og snakker med 10 forskjellige venner i en Facebook chat og hvem leser en bok?
Tenk deg litt om neste gang du tar tog, fly eller noe annen form for kollektiv transport og se deg rundt. Sannsynligvis ser du en tydelig forskjell mellom de to gruppene.
Nå har jeg nevnt noen av forskjellene mellom de to gruppene, men om det er riktig å kalle dem to forskjellige grupper mener jeg til en viss grad er feil. Immigrantene bruker flere og flere digitale tjenester og er godt på vei til å bli integrert i nettsamfunnet. Men forskjeller er det.
I en undersøkelse gjort av Norges Markedsanalyseforening fant de ut:
- 90% av alle nordmenn bruker internett hver dag. I tillegg bruker 100 % av de i alderen 13-17 år internett hver dag.
- Unge i alderen 15-29 år er med i 4.4 forskjellige sosiale medier. Mens for de over 60 år er snittet 1.2.
Da jeg var ung husker jeg godt hvor stort det var å få sin første Nokia mobil, men bruksområdet var svært snevert og den ble ikke mye brukt. Det er en stor forskjell fra i dag hvor min kjære iPhone er med meg 24/7. Jeg føler meg rett og slett naken uten den. Bruksområdet har også endret seg mye. Nå bruker jeg den til absolutt alt, fra å betale regninger til å snappe med venner. Likt som mine nevøer har multitasking blitt normalt. Sitter jeg og arbeider har jeg som regel alltid musikk på øret og det er svært ofte jeg titter innom Facebook og andre sosiale medier.
Stress, multitasking og iPhone
Verden forandres utrolig mye på kort tid. Bare se i dagens samfunn, hvem bruker en Nokia mobil nå? Når Apple kom på markedet med iPhone for 10 år siden i 2007 startet de en revolusjon. Med Apple sin iPhone kom noe som heter disruptiv innovasjon. Det vil si en innovasjon som er så banebrytende at det forstyrrer hele markedet og skyver bort bedrifter som tidligere har vært ledene innen sitt felt. Med sine nytenkende teknologier måtte resten av markedet tilpasse seg eller sakte men sikkert dø ut. Mobilen var ikke lenger noe du bare brukte til å ringe. Den hadde alt. Du kunne spille, ta bilder, høre på musikk, skrive notater, se på film. Den kjenner svært få begrensinger og mulighetene blir stadig større. Fra og med 2007 ble mobilen en større del av oss. Den dag i dag er det mange som må ha mobilen i nærheten til en hver tid. Hva fører det til? Som nevnt tidligere er mobilen med oss 24/7, vi får aldri pause. Selv om vi har ”fri” så er det svært mange av de digitale innfødte som fortsatt ikke klarer å koble verden ut. Svare på mailer, ringe rundt eller følger med på sosiale medier. De er på hele tiden. Men gjør egentlig dette noe?
”Du blir syk av mobilen”
I en undersøkelse (2015) gjennomført av forskere ved University of Missouri forklarer de hvordan vi er for avhengig av mobilen vår. Konsentrasjonen går ned og vi blir nærmest syke når vår kjære smarttelefon er utenfor rekkevidde.
Klikk på linken nedfor hvis du vil lese hele undersøkelsen.
http://e24.no/privat/ny-undersoekelse-du-blir-syk-av-mobilbruken/23371364
Marc Prensky (2001) mener derimot at immigrantene holder innfødte tilbake innenfor læringsarenaen. Han mener immigrantene ikke klarer å multitaske mellom enheter, og fortsatt lære noe. De har da heller ikke forståelse for at innfødte klarer det. Forskjellen er at digitale innfødte har multitasket siden morsmelken og trenger mer stimulering for å følge med. Det er ikke lenger nok å bare høre på et foredrag time etter time.
Digitale tjenester
Digitale tjenester har blitt helt nødvendig for å fungere ”normalt” i hverdagen. Netthandel, butikker, tjenester, så å si alt endres hele tiden for å tilpasse seg de digitalt innfødtes tankesett og det er det med god grunn til. I 2025 er det flere digitalt innfødte enn digitale immigranter så de som driver en virksomhet må holde følge med i tiden vi lever i og sørge for at forbrukeren er fornøyd til en hver tid. For å gjøre det kommer stadig nye tjenester for å holde forbrukeren tilfredsstilt.
”Kodebrikke, hva er det?”
”Bare vipps meg pengene du.”
”Klart du kan låne Netflix´n min!”
”Hvorfor har du en CD-spiller i bilen?”
Tenk deg for eksempel Bank id på mobilen. For 3 år siden hadde jeg aldri hørt om det før og gikk rundt med kodebrikken hele tiden. Spør du meg nå var det tungvint og unødvendig, men det var det jeg var vandt til og forventet ikke noe mer. Så kom bank id, like sikkert, veldig lett og det eneste du trengte var mobilen din som du allerede går rundt med hele tiden. Spør du meg er det dette digitale tjenester går ut på, gjøre selv de små tingene i hverdagen enklere.
For eksempel Vipps.
- Overfør penger
- Kjøp noe i en butikk
- Kjøp togbilletten
- Kjøp cola fra en automat
Alt via vipps på mobilen.
Alt kan gjøres på mobilen. Det å leie en film har blitt mer som et fjernt minne, nå er det Netflix, HBO eller lignende som gjelder. Det er her bedrifter enten vokser enormt eller går konkurs, følger de ikke med på hva som er det nye innen tjenester så vil forbrukere bytte til en konkurrent som er mer oppdatert. En bedrift må ikke ha den nyeste motetrenden for å lykkes, men det er noen grunnprinsipper som forbrukeren alltid vil ha. De vil ha kvalitet, brukervennlighet, rask levering og trygghet. Det kommer aldri til å endre seg. Her kommer digitale tjenester inn. Bestiller du noe på nettet kan du følge pakken din fra det øyeblikket du har bestilt, du vet akkurat når den kommer til deg. Ved betaling brukes ofte eksterne tjenester som for eksempel PayPal hvor du kan være helt sikker på at du ikke blir svindlet. Og lever ikke produktet opp til forventning kan du levere tilbake, dette er trygghet og dette kommer vi i stadig større grad til å forvente av bedrifter. Hvis en nettside ikke bruker kjente betalingstjenester og ikke har sporing på pakker, vel da velger vi sannsynligvis en annen nettside.
Musikk har blitt en stor del av hverdagen vår. Det er tilgjengelig for oss hele tiden. Måten vi kjøper og hører på musikk er noe som har forandret seg mye over kort tid.
For 10 år var det svært få som hørte på musikk fra mobilen. Da var det cd spiller og radio, men sammen med iPhonen begynte dette å endre seg. Før smarttelefonens/ iPodens tid var det vanlig å gå i en butikk for å kjøpe en cd. Hvor det kanskje var 2-3 sanger du likte men sånn var det. Skulle du høre på de sangene du likte var det enten å kjøpe et helt album eller vente x antall timer foran radioen til sangen din kom. Nå lever vi i en helt annen hverdag. Musikk har blitt en samling av bits, du kjøper ikke lenger en fysisk ting. Du kjøper noe abstrakt. Og her kan du velge helt selv, vil du kjøpe en sang eller vil du kjøpe et abonnement på for eksempel Spotify å få ubegrenset tilgang til musikk. Kjøper du en sang kan du lagre den på pcen, kopiere den og gjøre så å si hva du vil med den. Er dette lovlig? For selv om den digitale hverdagen gir oss mange fordeler og gjør ting mye enklere skaper det også noen problemer. Alt kan kopieres, deles og bli solgt videre.
Hovedforskjellen mellom digitale innfødte og digitale immigranter er rett og slett hvilken tid de er født i. Om 50 år er alle immigrantene borte, men da er det nye teknologier som blir brukt og med det kommer det nye immigranter. Det kommer alltid til å være digitale innfødte og det kommer alltid til å være digitale immigranter. Teknologien har kommet for å bli og samfunnet vårt endres. Utdanning, måten vi jobber på og vårt sosiale liv er endret som en følge av digitaliseringen.
Kilder:
Lesedato (25/11/17)
Lesedato (25/11/17)
Lesedato (25/11/17)
Lesedato (25/11/17)
Lesedato (25/11/17)
- Krokan, Arne (2010) ”Den digitale økonomien”, Cappelen Akademiske forlag
- Fried, Jason. Hansson, Davis Heinemeier (2010) ”REWORK”, Random House Group Company
Bilder:
- http://vsbattles.wikia.com/wiki/User_blog:Executor_N0/Digimon_Franchise:_Nature_of_the_Data
- http://www.greenbookblog.org/2013/08/29/market-segmentation-for-digital-natives-vs-digital-immigrants/
- https://www.linkedin.com/pulse/digital-immigrants-vs-natives-debasish-tripathy
- https://www.compoundingexpert.com/compounding-treatment-for-stress/
- http://www.uio.no/for-ansatte/enhetssider/hf/ilos/aktuelt/saker/2015/digitale%20midler%202015.html
Digital Markedsføring 
Legg igjen en kommentar